Norske TV-serieskapere som endrer bransjen
Norsk TV-produksjon har forandret seg dramatisk de siste årene. En ny generasjon serieskapere utfordrer det etablerte, og omdefinerer hva norsk TV-drama kan være med dristige temaer, nyskapende fortellerteknikker og en unik blanding av det lokale og globale.
Autentisitet og nye temaer
Den ‘nye bølgen’ kjennetegnes av flere faktorer. En økt bevissthet rundt autentisitet er sentralt. Serieskaperne skildrer virkeligheten troverdig, enten det er ungdomsliv, finansmiljøer eller historiske hendelser. Dette ser vi i bruken av lokale skuespillere, dialekter og miljøer. Et annet kjennetegn er at serieskaperne tar opp komplekse og kontroversielle temaer som psykisk helse, rusmisbruk, politisk korrupsjon og miljøproblematikk, ofte med en kritisk vinkling. I tillegg ser vi en spennende sjangerblanding, der elementer fra drama, komedie, thriller og science fiction kombineres.
Strømmetjenestenes revolusjon
Strømmetjenestene har revolusjonert bransjen, og gitt serieskapere en enorm frihet. Serieskapere som Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin satset tidlig, noe som var avgjørende for deres suksess. Allerede i 2012, bare fem år etter Netflix’ inntog, skapte Bjørnstad og Skodvin den første norske originalserien for plattformen. Dette plasserte dem i frontlinjen av en bransje i rask endring. Denne evnen til å omfavne nye distribusjonsmodeller har vært avgjørende for serieskapernes suksess og innflytelse, ifølge denne artikkelen. Strømmetjenestene har også gitt nye finansieringsmuligheter og tilgang til et globalt publikum.
Fra ‘Skam’ til internasjonal anerkjennelse
‘Skam’s betydning for norsk TV-drama kan knapt overvurderes. Julie Andems nyskapende ungdomsserie viste at det var mulig å skape engasjerende og relevant TV for unge ved å være ærlig og nyskapende. ‘Skam’ brukte sosiale medier aktivt for å engasjere seerne og skape en følelse av umiddelbarhet, et banebrytende grep som har påvirket mange serier, som vi kan lese om i denne artikkelen.
Et mangfold av sjangre
Etter ‘Skam’ har flere norske serier befestet Norges posisjon. ‘Exit’ sjokkerte med sin skildring av Oslos finanselite, og utforsket temaer som grådighet og moralsk forfall. ‘Ragnarok’ kombinerte norrøn mytologi med miljøutfordringer. ‘Beforeigners’ stilte tankevekkende spørsmål om integrering i et flerkulturelt samfunn. Komiserien ‘Norsemen’ utmerker seg ved å kombinere historisk setting med moderne humor, og er filmet på både norsk og engelsk, noe som viser seriens internasjonale ambisjoner, ifølge denne nettsiden.
NRK og ‘Makta’
NRK har tradisjonelt vært en bærebjelke, men har også vist vilje til å støtte nyskapning. Den politiske dramaserien ‘Makta’ (Power Play) er et godt eksempel. Serieskaperne Silje Storstein, Kristin Grue og Johan Fasting brøt med konvensjonene for historisk drama ved hjelp av mockumentary-stil, ‘talking heads’ og et utradisjonelt lydspor. Serien er basert på ‘sannhet, løgner og dårlig hukommelse’. NRK oppmuntret til en radikal tone, som nevnt i denne artikkelen. ‘Makta’ har mottatt flere internasjonale priser, inkludert beste serie på Canneseries.
Rubicon og serieskaperne
Produksjonsselskapet Rubicon har markert seg som sentralt. Med erfarne ledere som Ivar Køhn og prisbelønte serieskapere, manusforfattere og produsenter, kombinerer Rubicon etablert kompetanse med nytenking. Se mer om de ansatte på Rubicons nettside.
Bjørnstad, Skodvin og ‘Billionaire Island’
Serieskapere som Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin (‘Lilyhammer’, ‘Beforeigners’) blander humor og drama, og utforsker komplekse temaer. ‘Billionaire Island’, skapt av Bjørnstad og Skodvin, er et eksempel på lokal forankring. Serien tar for seg oppdrettsnæringen, er spilt inn i Trøndelag, og serieskaperne brukte lokale skuespillere. De har også utfordret sammenligninger med serier som ‘Succession’, og fremhever at ‘Billionaire Island’ har en mer realistisk tilnærming til rikdom og makt i en norsk kontekst, som vi kan lese om i denne artikkelen.
‘Hotel Cæsar’: Tilpasning til en ny tid
Også tradisjonelle formater har spilt en rolle. ‘Hotel Cæsar’, Skandinavias lengstlevende såpeopera, viste evne til å tilpasse seg endringer. Overgangen til TV2Sumo i 2017, som nevnt i denne IMDB-søkestrengen, markerte en viktig endring.
Internasjonal anerkjennelse
Norsk TV-drama får økende internasjonal anerkjennelse. Serier som ‘Makta’, ‘Dates in Real Life’ og ‘Kids in Crime’ har vunnet priser. Presentasjoner på arrangementer som Content London, som nevnt i denne artikkelen, viser at norsk TV-drama er ettertraktet, takket være dristige konsepter.
Arne Berggren og ‘Recoil’
Arne Berggren former bransjen med serien ‘Recoil’, som utforsker gråsonene mellom rett og galt. Berggren understreker, som nevnt i denne artikkelen, viktigheten av drama som et medium for å si noe substansielt.
En lovende fremtid
Norsk TV-bransje er i en spennende utvikling. En ny generasjon serieskapere, støttet av etablerte aktører, utfordrer konvensjoner, eksperimenterer og tar opp viktige samfunnsspørsmål. De skaper serier som engasjerer, provoserer og appellerer til et stadig bredere publikum. Fremtiden ser lys ut, med satsing på originalitet, dristige temaer og økende internasjonal tilstedeværelse. Vi kan forvente oss flere serier som utfordrer, utforsker nye teknikker og tar opp relevante spørsmål, både lokalt og globalt.
